«Det er billigere å sette ut tjenestene til kommersielle aktører»

NHO Service gir ofte ut rapporter om hvor mye kommunene kan spare på å konkurranseutsette velferdstjenestene. Men interesseorganisasjonen presenterer helt useriøse tall, noe de har blitt tatt i år etter år, og flere forskere har reagert på sammenlikningene.

Dessuten finnes det en rekke skjulte kostnader ved å sette ut tjenester til kommersielle aktører. Det krever mye ressurser å gjennomføre en anbudskonkurranse og å følge opp kontraktene. Slike kostnader blir som oftest ikke regnet inn når privatiseringsforkjemperne legger fram sine tall.

Oslo kommune anslår at de bruker 20 arbeidsdager per anbudskonkurranse, og hver av selskapene som legger inn anbud, bruker omtrent det samme. Det betyr at årlige kostnader til anbuds- og konkurranseregimet under det borgerlige byrådet i Oslo var på 66 millioner kroner, mens anbudsleverandørenes kostnader var på 316 millioner i året.

Konsulentfirmaet Rambøll har på oppdrag fra KS prøvd å tallfeste antatt gevinst ved konkurranseutsetting, og i den forbindelse har de også prøvd å tallfeste transaksjonskostnadene. Konklusjonene deres er at kommunene kan spare rundt 4 prosent per konkurranse, men at nesten 50 prosent av de antatte besparelsene vil forsvinne i økte transaksjonskostnader. Ifølge Rambøll medfører kompleksiteten i helse- og omsorgstjenestene dessuten en høyere transaksjonskostnad enn for andre sektorer. En viktig årsak til den antatte besparelsen på rundt 2 prosent, er ifølge Rambøll at kommunenes ytelsesbaserte pensjonsordning er dyrere enn de kommersielle aktørenes innskuddsbaserte ordning.

Fafo-rapporten Konsekvenser av konkurranseutsetting fra 2013 finner at det er vanskelig å konkludere med at det er billigere for kommuner å konkurranseutsette sykehjemsdrift. Kommuner som har konkurranseutsatt sykehjemsdriften, bruker betydelige ressurser på konkurranseutsettingen, både anbudsprosessen og ulike uforutsette hendelser.