Flertallet sier nei til kommersielle aktører i velferden

Først trykket i Klassekampen 20.08.2019

 I en fersk undersøkelse avviser flertallet kommersiell velferd. Folk som stemmer Frp, er mest splittet.

Privatisering har seilet opp som en av de store politiske stridsspørsmålene som skiller de politiske blokkene foran lokalvalget. Partiene på venstresida ønsker å begrense kommersielle selskapers mulighet til å tilby tjenester innen sentrale velferdsområder som eldreomsorg og barnevern. Høyresida mener de kommersielle utgjør et nyttig alternativ og skaper mangfold.

En fersk undersøkelse gjort av Ipsos på oppdrag for alliansen For Velferdsstaten viser at velgerne i overveldende grad kjøper venstresidas argumenter i saken.

I undersøkelsen ble folk bedt om å ta stilling til om «private tilbud innen sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern skal kun drives av ideelle aktører, ikke kommersielle». 50 prosent synes det er et bra forslag. 25 prosent synes det er dårlig.

– Dette viser at det er brei og vedvarende støtte til kampen mot velferdsprofitører, sier daglig leder i For Velferdsstaten Linn Herning til Klassekampen.

Tydelige skillelinjer

Holdningen er ganske lik uansett kjønn, alder og hvor i landet man kommer fra. De som tjener over én million kroner i året skiller seg ut med å være mer negative til påstanden enn resten, men selv blant dem er et flertall positive.

Ser man på partipreferanser er skillet tydeligere: Som forventet er det store flertall for påstanden blant venstresidas velgere. Det er bare blant velgerne til to partier, Høyre og Venstre, det er flere negative enn positive svar. Venstrevelgerne er de som i minst grad ser problemer med kommersiell velferd: 51 prosent av dem er negative til påstanden i undersøkelsen, 25 prosent positive.

Blant Frps velgere er det derimot en svak positiv holdning: 35 prosent er positive, 33 prosent negative.

– Jeg tror ledelsen i Frp er mye mer liberalistiske og ideologiske enn velgermassen, sier Herning.

Ikke ekstremt

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) uttalte tidligere i sommer at Ap er i «lomma til Rødt» i spørsmålet om kommersielle aktører i velferden. Herning mener det er en skeiv framstilling.

– Regjeringspartiene forsøker i valgkampen å framstille det å utelukke kommersielle aktører som en type politikk som hører hjemme langt ute på venstresida. Det er ikke riktig verken partipolitisk eller om man ser på befolkningen. Hvis det er noen som er ekstremister eller bryter med tradisjonene i Norge, er det prosjektet om å slippe finansbransjen inn i de viktigste velferdstjenestene våre, sier hun.

Mer kritisk enn 2016

Det samme spørsmålet som ble stilt i denne undersøkelsen ble også stilt i en undersøkelse i 2016. Svarene var relativt like, men folk har blitt enda mer skeptiske til kommersielle aktører. Herning tror endringen skyldes to ting:

– Det ene er at vi i dag faktisk ser effektene av kommersialisering av velferd. Det andre er langsiktig politisk arbeid for å snakke om disse konsekvensene.

– Hvilke konsekvenser?

– Lønnsomhetslogikken er et grunnleggende problem i velferdstjenester. Når du har kommersielle aktører, sitter det noen på toppen av selskapene og legger rammer der lønnsomhet settes over tjenestene og tilbudet til brukerne.

Tilbudet viktigst

Frps Silje Hjemdal, som sitter i familie- og kulturkomiteen på Stortinget, mener svaret på spørsmålet kan handle noe om hvordan det er stilt og vinklet.

«Samtidig er det heller ikke sånn at Frp ønsker noen massiv privatisering av helse, velferdstjenester, skole og lignende. Selv om enkelte prøver å skape det inntrykket», skriver hun i en e-post.

Hun mener flere tilbydere gir bedre og mer tilgjengelige tjenester.

«Vi hadde eksempelvis aldri fått full barnehagedekning om det ikke var for kommersielle akterører. Vi tror at det totale tilbudet til folk blir bedre når man åpner opp både for offentlige, ideelle og kommersielle. Det viktigste må være at man får hjelp og at køene reduseres, ikke hvilken uniform de som leverer tjenestene har.»

Foto: Faksimile Klassekampen 20.08.2019