Innlegg fra aksjonsgruppa: Rosemaling fra Private Barnehagers Landsforbund

Debatten om profitt i private barnehager raser i både riks- og lokalmedia. I Horten-avisen Gjengangeren utviklet det seg en diskusjon om kommersielle barnehager mellom lokale SV-representanter og Private Barnehagers Landsforbund. Som et innlegg i denne debatten trykket avisen følgende kommentar fra aksjonsgruppemedlem Eirik Riis Mossefinn: 

I en kommentar fra Marius Iversen, kommunikasjonsdirektør i Private Barnehagers Landsforbund, beskyldes SV for å male med for bred pensel i sin argumentasjon mot kommersielle velferdstjenester. Iversen har på sin side valgt en tynn pensel for å kunne rosemale de kommersielle barnehagene ved å spre feilinformasjon og kalle det «fakta».

Selv om skytset i det første innlegget rettes mot de kommersielle barnehagene, velger Iversen å røre sammen kommersielle og ideelle i én gryte. Han drister seg til og med til å omtale kommersielle som «’såkalte’ kommersielle» – som om det ikke fantes barnehageeiere som tjener store penger på driften. Dette fører til en lang rekke følgefeil gjennom hele kommentaren. Her vil jeg presentere hvordan bildet ser ut om man tar innover seg det helt nødvendige skillet mellom ideelle og kommersielle barnehager:

  • Kjedebarnehagene har høyere overskudd enn andre barnehager, og samtidig lavere lønnskostnader. Dette angår særlig bemanning og pensjon, hvor de private barnehagene sparer penger på å ha flere barn per voksen, og mottar nesten dobbelt så mye pensjonstilskudd som de faktisk har i pensjonsutgifter.
  • Kommersielle barnehager kjøper opp og presser ut de ideelle. Fra 2000 til 2016 økte andelen private barnehager organisert som aksjeselskap fra 13 til 59 prosent. BDO har pekt på at det i barnehagesektoren er en «framvekst av større aktører som har økt sine markedsandeler betydelig de siste ti årene».
  • I 2017 var overskuddet i private barnehager på 1,2 milliarder kroner. Over 90 prosent av dette overskuddet gikk enten til utbytte eller konsernbidrag.
  • Brukerundersøkelsene skiller ikke mellom kommersielle og ideelle barnehager, og er ikke egnet til å si noe om forskjellene mellom kommersielle, ideelle og offentlige barnehager. I tillegg er forskjellene så marginale, og undersøkelsen såpass mangelfull, at resultatene ikke sier noe reelt om kvalitet.
  • Et internt brev fra ledelsen i den kommersielle barnehagekjeden Espira viser at bemanningsnormen neppe vil «rette opp nesten alle forskjeller i bemanning i sektoren» som Iversen påstår. Espira har nemlig, som en konsekvens av nettopp bemanningsnormen, bestemt seg for å slutte å rekruttere fagarbeidere for å få ned lønnskostnadene.

Dette er noen av eksemplene på konsekvensene av barnehage-eiere som prioriterer profitt over barnas beste – konsekvenser PBL nekter å ta inn over seg. At ledelsen i en organisasjon som på papiret også skal kjempe for de ideelle barnehagene ikke kan stå inne for hvordan de kommersielle kjedene operer er forståelig. Men da burde de heller bli med på kampen mot barnehageprofitten, og ikke unnskylde de kommersielle eierne med feilaktig informasjon og selektive «fakta».

Eirik Riis Mossefinn, aksjonsgruppa Velferd uten profitt
Foto: Brian Cliff Oluguin
Innlegget sto først publisert i Gjengangeren, 04.07.2019