Velferd uten profitt vant valget 2019

Kommune- og fylkestingsvalget 2019 var en seier for alle oss som ønsker velferd uten profitt. En gjennomgang i mediedatabasen Retriever viser at profitt i velferden ble omtalt i dobbelt så mange saker i lokalvalgkampen 2019, som ved Stortingsvalget 2017. Utover høsten har de politiske plattformene for de nyvalgte kommunestyrene og fylkestingene blitt vedtatt og vi ser at mange kommuner velger å fase ut kommersielle aktører i velferden.

Ikke mindre enn to forskjellige motkampanjer til kampanjen Velferd uten profitt ble lansert i valgkampen. Dette er et tydelig tegn på at eiere av kommersielle velferdskonsern – dem vi kaller velferdsprofitørene – er redde for at folkelig motstand skal true deres forretningsvirksomhet.

De siste årene har det skjedd en endring i det politiske ordskiftet knyttet til profitt i velferden, fordi flere nå har egne erfaringer med konkurranseutsetting. Hvert år går millioner av skattekroner som skulle gått til velferd, til privat profitt. Profittmotiv og konkurranse truer kvaliteten på tjenestene, gjør nødvendig samarbeid mellom tjenester vanskeligere og øker forskjellene. Kommersialiseringen svekker folkevalgtes mulighet til å samarbeide med ansatte og innbyggere om tjenestene, og svekker de demokratiske mulighetene for innsyn, styring og kontroll. Kommersialisering er derfor en trussel mot folkestyret, som igjen kan svekke folks oppslutning om og tillit til velferdsstaten.

Flertallet av velgerne sier nei til kommersiell velferd. En spørreundersøkelse bestilt av For velferdsstaten i forkant av valgkampen 2019 viste at over halvparten av de spurte mener at «private tilbud innen sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern kun skal drives av ideelle aktører, ikke kommersielle». Denne holdningen finner vi over hele det politiske spekteret. Mest positive til avkommersialisering er, ikke så overraskende, velgerne på venstresiden. Mer bemerkelsesverdig er det kanskje at også blant Frp-velgerne er ganske mange enige i at velferdstjenestene som er nevnt i undersøkelsen ikke skal drives av kommersielle: 35 prosent av dem som stemmer Frp stiller seg positivt til påstanden i spørreundersøkelsen, mens 33 prosent er negative.

Også i Høyre finnes det eksempler på økt skepsis mot kommersialiseringen. Tidligere i år ble det kjent at Austevoll kommune tar tilbake eldreomsorgen i kommunal drift. Høyre-ordføreren Morten Storebø konkluderte slik på sin Facebook-profil 30. januar: «Høyre mener at det beste for brukerne, ansatte, pårørende – og kommunen selv – er at pleie- og omsorgssektoren igjen blir drevet av kommunen». Etter et seks års langt eksperiment med kommersiell drift (iverksatt da Frps Helge André Njåstad var ordfører) var lokalpolitikernes konklusjon at egenregi ville gi mer frihet til å tilpasse driften etter innbyggernes behov, og gjøre det lettere å tilby den enkelte mer sømløse helse- og omsorgstjenester. Flere kommuner gjør nå som Austevoll, og tar tilbake tjenestene.

Hovedstaden gjør et langsiktig arbeid med å fase ut kommersielle velferdsaktører. I Oslo skal sykehjemmene drives kommunalt, eller av ideelle aktører etter hvert som kontraktene går ut, før 2023. Det kommersielle helse-konsernet Unicare har allerede kastet inn håndkleet. Konsernet er et illustrerende eksempel på at skattefinansiert velferd ikke bør drives kommersielt: Gründeren Tom Tidemann har i årene som konsernsjef tjent en kvart milliard på virksomheten. Bare sykehjemsdriften i Oslo har de siste fem årene gitt et samlet overskudd på mer enn 60 millioner kroner, og konsernet har tidligere blitt kritisert for å betale de ansatte mindre enn kommunen. Unicare eies av det britiske oppkjøpsfondet G Square Capital, noe som fører til en risiko for at norske skattepenger forsvinner til privat profitt i utlandet.

Fra 2021 er målet at alle kommersielle aktører også skal være ute av barnevernet i Oslo. Forslaget er utarbeidet av byrådet i samarbeid med Landsforeningen for barnevernsbarn, FO og Ideelt barnevernsforum. Begrunnelsen er at anbud fører til utrygghet og uforutsigbarhet for både barn og ansatte. Profitthensyn svekker tilliten til velferden og til barnevernet spesielt, og kommersielle selskapers mål om profitt risikerer å gå foran hensynet til barna.

Begge de to motkampanjene til kampanjen Velferd uten profitt bygger på en historieforfalskning, med påstander om at den norske velferdsstaten ble bygd på marked og konkurranse. Det er imidlertid ingen tradisjon i Norge for å la markedskonkurranse og fortjenestemotiv råde i velferden. Den nordiske velferdsmodellen ble bygd på en blandingsøkonomi. I blandingsøkonomien skilles det mellom forretning og forvaltning, privat og offentlig sektor. Velferdstjenestene har blitt drevet i offentlig regi, i samarbeid med ideelle og frivillige, etter prinsippet om at fellesskapets penger skal gå til formålet og ikke til privat profitt.

I motsetning til kampanjen Velferd uten profitt, som er drevet av en aksjonsgruppe med folk som har erfart kommersialiseringens konsekvenser, så var avsenderne til motkampanjene mektige og pengesterke organisasjoner som NHO og Spekter, som begge representerer velferdsprofitørene.

Valget 2019 viser at vi som ønsker velferd uten profitt har vunnet frem med dokumentasjonen og argumentene våre, og at flere kommuner nå tar tilbake den demokratiske kontrollen over velferdstjenestene: Dette skjer fordi argumentene bygger på ekte erfaringer blant folk, ikke på tomme løfter fra kommersielle interesser om at konkurranse gjør tjenestene bedre og billigere.

Foto: Brian Cliff Olguin